Hasta la Vista: Oruro

Da vi skulle til Oruro for aa ha nok en taller med ungdommer, diskuterte vi en stund foerst hvilken buss vi skulle ta. Skal vi ta den som gaar kl 3 eller kl 6? Saa ble vi til slutt enige om den kl 3 for aa ha god til naar vi kom fram. Da vi kom til bussstasjonen, hadde kjoept billett og satt oss i bussen, begynte folk aa rope og klage og det gikk opp for meg at noe ikke var saann som det skulle. Bussen gikk ikke, Folk begynte aa be om aa faa pengene tilbake (dvs de ropte "gi meg tilbake pengene min" fra setene sine bakerst i bussen) saa kom det en politimann inn i bussen og informerte om at det var et sykkelloep paa veien fra Oruro til lap Paz og at veien kom til aa vaere stengt de neste 2 timene.. Saa da satt vi der da. Folk slo seg ikke til ro, men fortsatte aa klage, de som jobbet paa bussen visste jo at veien var stengt,mne de sa ingenting om det foer etter at folk hadde betalt.
Men joda bussen gikk til slutt.. naermere kl 6..

Ingjerd er ikke saa fornoyd med forsinkelsene..

Etter enna tre timer i bussen kom vi fram til Oruro. Jeg trodde vi hadde bestilt hotell, workshoppen sklulle jo vaere paa et hotell dagen etter, skulle vi ikke bo der? Nei, vi skulle bare finne et hotell naar vi kom fram. Det var bare det at saa og si alle hotellene i byen var fulle paa grunn av et foerkarnevalsarrangement som skulle finne sted dene helgen. Vi kjoerte rundt til 10 forskjellige hotell foer vi endelig fant et med ledige rom. hurra for planlegging.

Apropo karneval. Oruro er kjent for sitt store karneval i februar, og alle jeg moette spurte om jeg ikke skulle komme tilbake til karnevalet. Da jeg sa jeg skulel hjem en uke foer herligheten, kunne de ikke forstaa at jeg ikke bare kunne endre billettene, dette maatte jeg jo faa med meg.. Saa det er et het tips til neste tur..

Paa loerdag hadde vi saa selve talleren paa et hotell. Noe som var vellykket, selv om det var litt daarlig oppmoete. Det ble foredratt (kan man si det?), lekt og diskutert om menneskerettigheter, ungdommers rolle i samfunnet og kjoennsspoersmaal.

Fritt ord

Midt i talleren kom det en man fra ungdomsorganisasjonen VIVE og spurte om han ikke kunne intervjue meg og Juan Edgar om utvekslingsprosjektet vi har deltatt i med brigaden. Saa vi ble med til et lite radiostudio for aa fortelle om vaare erfaringer paa direkten. jeg kan ikke akkurat si at det er det mest behagelige jeg har gjort. Det er ikke alltid like enkelt aa skulle snakke spansk og ihvertfall ikke forstaa alle spoersmaal. Men det gikk naa bra.. og jeg fikk stotret fram hvor flott jeg synes Bolivia er..

Som et morsomt innslag i programet sitt hadde radioverten en nyhet fra et annet sted i verden. Han fortalte da om en reklamekampanje fra Brasil hvor folk oppfordres til aa tisse i dursjen for aa spare paa vannet. Det gaar nemlig med mange millioner liter vann for aa spyle ned i toalettet hvert aar. Dette ble kankje litt pinlig for oss som liksom skulle reflektere over dette , men for all del, alt som er bra for miljoet..

Juan Edgar blir intervjuet og maa motvillig svare paa om han tisser i dusjen..

Paa kvelden ville gutta som hadde faat seg fri fra familie for aa reise paa helgekurs selvsagt ut og ta seg en drink. Sa da blei det dans igjen da vettu. Og jeg som eneste jente ( ingjerd og Margarita var syke) ble et yndet oppbydingsobjekt. Da jeg gikk hjem litt foer to ble det mutret noe om feighet, men saa var ikke jeg fyllesyk og forsovet dagen etterpaa heller da:P

Victor fra CEADL (nest til hoeyre) med lederne fra ungdomsorganisasjoen VIVE far Oruro.

Andre dagen, soendag, kom vi etter norsk standard uhoert seint til et seminar som vi selv ledet, grunnet enkeltes bakfyll og sene frokost. Men det ble naa gjennomfoert teaterworkshop og bloggkurs allikevel. Ingjerd og jeg ble veldig interesante objekter naar de paa bloggkurset begynte aa undre seg over om det gaar ann aa kjoepe ting paa internett. Sa da fikk vi fortelle om nettbutikker, togbilletter og cd-kjoep paa nett.

Daniel viser ungdommene hvordan organisasjonene deres kan blogge om ting de synes er viktig paa nettet.

Saa bar det heim att, etter aa ha sprunget til bussen ( selvsagt) viste det seg at det var blokade paa veien, ikke uventet, saa 3 timersturen tok fort 4 timer denne gangen. Da jeg kom hjem rakk jeg akkurat slutten av 10 aarsselskapet til min soesters datter Liz. Huset var smekkfullt av barn og foreldre, med bloetekake og kakao og hele gulvte var fyllt av konfetti, rosa saadann, til lillebors store glede.. (lurer veldig paa om min mor hadde sluppet saanne ting inn i huset sitt..)

O glede!

Saa forsvant folk sakte men sikkert og alle gavene ble hentet fram. De aapnes nemlig naar festen er over. Men foerst skal de velsignes og telles av gavenes gudmor. Den oppgaven falt paa meg, noe som visst var en aere. Foerst skulle det stroes ris med sukker over haugen med leker i glinsende fargepapir, for aa velsigne det hele, saa maatte jeg tele en gave etter den andre. Og jeg fikk opplyst, hvis det blir partall er det bra, hvis det blir oddetall er det daarlig og da er det gudmoren som maa traa til og kjoepe en ekstra gave saan at det blir riktig. Trenger jeg aa nevne at det ble oddetall..