Aduana og byraakrati helvete

Min mor skulle vaere snill og sende meg en pakke. hurra tenkte jeg. nytt superundertoy ( det ene settet jeg har som jeg bruker HVER dag begynner aa bli litt slitt og kunne trenge en vask..) og melkesjokolade. Saa jeg ventet og ventet paa den norske chilinoette-herligheten som jeg visste ventet og vi trodde det hele hadde forsvunnet for den kom jo aldri fram til leiligheten til koordinator reidun. Saa endelig for to uker siden etter en og en halv maaned paa tur (selv om den ble sendt med fly) kom det beskjed om at den var paa postkontoret. Jeg reiste for aa hente den, betalte de 10 bolivianosene det kostet aa ha den liggende der, og med esken i armene klar til aa gaa, sier damen i disken at jeg maa gaa innom et kontor litt bortenfor. Ok, tenkte jeg. De skal sjekke at det som er i den er det som staar utenpaa. Det gjorde de, ogsaa laerte jeg et nytt ord paa spansk: Aduana - aduana betyr toll..

"Ja, da maa du betale 538 bolivianos, saa skal du faa pakken din." Det vil si nesten 500 kr, for godteriet mitt og superundertoy.. Aerligtalt trodde jeg ikke noe paa det og kranglet godt med kjerringa bak disken som i tillegg til aa utstraale STASIlignende byraakratitilstander ogsaa snakket rusisk gebrokken spansk og hadde litt for hard sminke.. Til slutt maatte jeg bare ta med meg papirene mine aa gaa. Jeg hadde tilfeldigvis ikke 500 bolivianos paa meg, da aa ta bussen til byen og spise der sjeldent koster mer en 30. Saa reiste vi til Peru og jeg la igjen penger til Reidun saa hun kunne proeve aa faa ut pakken min. Hun var der to ganger, men fikk det ikke til fordi de maatte ha identifikasjon.

Saa paa fredag reiste jeg til byen for aa gjoere det selv. Jeg fikk en lapp med nummer paa og saa maatte jeg gaa i banken for aa betale tollen der og komme tilbake med en kvittering. Saa var det bare det at begge de to bankene jeg kunne betale i var stengt paa det tidspunktet. Men nesten alle de andre bankene i bankgata var selvsagt aapne.

Loerdag morgen etter aa ha vaert ute og danset til kl 4 om natten stod jeg opp litt over ni for aa rekke aa fikse det hele foer postkontoret stengte kl 12. Jeg gikk til bankgaten og spurte i begge de aktuelle bankene. "Nei vi kan ikke gjoere det idag, det er loerdag," sa de i begge. De sendte meg videre til den andre bankgata for aa sjekke med de andre filialene, som kunne gjoere det paa loerdag. Jeg ble anvist retningen og fikk beskjed om at det var 4 kvartaler. Saa jeg gikk og gikk og kunne ikke finne noen bank. Saa spurte jeg folk og de pekte meg i litt forskjellige retninger. (Aa si at du ikke vet hvor noe er, er nemlig verre enn aa peke litt tilfeldig), men til slutt spurte jeg to menn som pekte meg i noe som virket som riktig retning, og etter en laaang gaatur, definitivt mer en 4 kvartaler, kom jeg da fram.

I den forste banken sa de, "nei desverre vi kan ikke gjoere det idag, bare mandag til fredag." I den siste sa de:" ja det kan vi fikse", og jeg kjente lettelsen komme innover meg etter en og en halv times surring rundt i byen. Jeg gav dem lappen min med kontoinformasjon paa. Saa sier mannen: "Men hva slags toll skal du betale? Det staar ikke her hva slags type toll du skal betale, det maa jeg vite hvis ikke kan jeg ikke gjoere det". Jeg forklarte ham om esken, hva det var og at den var paa postkontoret. "finnes det ingen tollgruppe for post?" Nei, det fantes ikke. "Du maa ringe til de som har sendt deg pakken aa sporre", sa han. Som om min mor i Norge hadde noen anelse om at jeg maatte betale toll i utgangspunktet.

"Kan dere ikke finnet telefonnummeret til postkontoret for meg?" spurte jeg, "saa kan jeg ringe og spoerre". Jeg visste at jeg ikke ville rekke aa gaa fram og tilbake foer de stengte. nei, det kunne de ikke hjelpe meg med. Jeg maatte gaa tilbake og komme tilbake paa mandag.

Tilbake paa postkontoret var de veldig hjelpsomme og ringte for aa spoerre bankene, som igjen sa at det ikke var mulig paa loerdag ( haaper de fikk med seg det saa de ikke sender andre avgaarde paa runde neste loerdag). Og jeg fikk beskjed om at selvsagt var det posttoll jeg skulle betale ( det spor de jo aldri om!!).. saa var det bare aa tusle hjem uten nye ullsokker ennaa en gang.

men nu er pakken endelig hentet, paa mandag gaar visst det meste. Og baade superundertoey, sjokolade, tomatsuppe(?), sjokoladekjeks, drops og masse melkesjokolade er i hus!!!! hurra. jeg er veldig veldig glad i mamman min ( og pappa da). naa skal det fraatses paa kontoret...