Dia de los muertos

Forberedelsene til de dodes dag begynner dager i forveien da man begynner aa bake "broed". Folkene paa kjontoret til CEADL fikk tidlig fri fordi alle maatte hjem og lage empanadas, horn og rundstykker. Familien min hold paa fra 12 paa dagen til ett om natta for aa bake opp sin sekk med mel som tradisjonene sier. Hele stua var full av diverse bakverk i fat, baljer og sekker. Jeg fikk selvsagt vaere med og etter lang tids oevelse klarte jeg endelig aa brette en empanada:

Min foerste empanada, stolt der ja!

Vi hadde i tillegge en spesiell markering, fordi det var 1 aar siden moren til far i familien gikk bort. I tre aar etter et doedsfall skal det nemlig markeres stort. Og holdes minnesseremoni i kirken og motrakelse hjemme etterpaa. Vi gikk derfor i kirken med hele familien og hadde litt av en seremoni hjemme etterpaa ogsaa. Det var laget til et alter i stua, med bilder av bestemor og med mat og drikke som hun likte, + noen symbolske gjenstander.

Alter for bestemors sjel.

Min mor utenfor kirken, foer sereminoen. Etterpaa ble det servert salteñas og brus til alle fremmoette, og alel fikk med seg en pose med bakverk.

Saa bar det hjem til ennaa mere mat og drikke.

Det ble servert moerkt oel, og frikase foer etaars seremonien for bestemor ble gjennomfoert i huset. All maten paa alteret ble fordelt mellom alle de besoekende, brusen ble servert til alle og alle tingene paa bordet ble baaret ut en etter en. Deretter forsvant mor og far i huset ut for aa skifte klaer. I et aar har de kun gaatt i svart og graatt. Mor slo til med roed genser og det ble gratulert fra alle kanter. Saa kom oellen paa bordet og det ble drukket slik man alltid gjoer naar det er noe som skal feires.

To av soestrene mine sjenker punsj paa kjoekkenet.

Saa paa den 2 november dro hele familien av gaarde til kirkegaarden der bestemor er gravlagt. Og det med masse bagasje. Esker med broed, sekker med puffet mais, sekker med kaker og pynt og to store sukkerroerstenger. Paa kriekgaarden moete vi andre familiemedlemmer og alle tingene vi hadde med ble annordnet paa selve graven til bestemor.

Familien samlet rundt graven etter aa ha satt opp herligheten. Det ble spist middag og drukket brus og slappet av pa de omliggende gravene (veldig snodig foer en nordmann som har blitt laert opp til at man ikke skal traakke paa en grav, som saa blir bedt om aa sette seg paa en.)

De forskjellige tingene symboliserer forskjellige ting. Et broed er bl.a. formest som en stige, paa den skal sjelen klatre opp til himmelen igjen. Paa gravene til barn legges hvite duker, paa de voksnes svarte.

Tanken med de doedes dag er at kl 12 paa dagen den 1. nov. kommer den doedes sjel tilbake til jorden og besoeker familien. paa den 2. tar man saa med seg sjelen til kirkegaarden og viser den veien tilbake. Der for maa alt ustyret vaere paa plass ved graven foer kl 12 naar sjelen skal reise hjem igjen.

Alt broedet og godsakene gies bort i loepet av dagen til folk som kommer til graven og ber for den doedes sjel. (Det er stort sett de som nylig har mistet noen som virkelig ordner det til med alter broed og oppstyr.) Noen synger salmer, noen framsier vers og egne band kommer rundt og spiller. Alle har de med store sekker, og gaar fra grav til grav for aa fylle opp med broed. Oppe i fjellsiden over kirkegaarden lagret folk sekkevsi med broed sde hadde samlet. Etter de doedes dag fantes det ikke broed i butikkene paa to uker, alle spiste broed fra de doedes dag. (litt for toert for min smak, men dog.. - det finnes hvis metoder for aa holde det ferskt.) Familien reiser ikke fra kirkegaarden foer all maten er borte.

Kirkegaarden laa oppe i dalsiden i la Paz. Bak sees selve byen, og paa fjellkammen bak ligger el Alto. Etterhvert ble det kjempefullt med mennesker overalt, musikk og lyd.