Hasta la Vista: Nasjonal Samling

Ok, saa er det kanskje litt makabert aa kalle noe som helst nasjonal samling, med de referanser det gir en nordmann. Men saa er det engang snakk om CEADLs Encuentro Nacional, altsaa organisasjonens nasjonale samling, saa det har naa bare blitt saann. Etter aa ha gjennomfort tallerer, workshops, paa 6 steder, i 4 fylker (av i alt 9) ble ungdommer fra alle de organisasjonene som hadde deltatt, invitert til aa delta paa dette motet som ble holdt i Achocalla, utenfor La Paz. De kom fra: La Paz, El Alto, Llallagua, Oruro, Tarija og Sucre. Opplegget var, hvis man ser borifra at det var daarlig organisert og uforskammet forsinket, en suksess.

Ting ordner seg nemlig paa mystisk vis for CEADL, til tross for at det kanskje ikke alltid er like fortjent. Paa invitasjonen til alle organisasjonene stod det at det var oppmote kl 7 i el Alto. Det var stor enighet blandt de ansatte hos CEADL paa det siste motet om at det var viktig, at selv om man visste at ungdommene ikke kom til aa vaere presise, saa maatte i hvertfall vi vaere det. Da jeg og min vaertssosster kom 5 over 7 var det bare kommet en person fra CEADL. Det var til gjengjeld Juan Edgar som akkurat har kommet tilbake fra 3 maaneders utveksling i Norge, og ikke riktig har rukket aa bli boliviansk igjen. De andre kom tuslende litt etterhvert. Og jeg merket at nordmannen inni meg, som hadde lest programmet for dagen noye og visste at det hele var meget ambisioest og at vi maaatte vaere igang med alt og ferdig med innskrivning av 100 ungdommer halv 9.

Busstur

Bussen reiste fra el Alto, ja saann ca kvart over 8, bare en time over tida, da var bare to av tre busser fulle, og den andre ble staaende igjen i el Alto, for aa vente paa eventuelle etterslengere. Vi fikk da skrevet alle inn, og startet rett paa opplegget, bare litt over en time forsinket og fikk fart paa organisasjonenes presentasjoner av seg selv.

Nei, det er ikke lovprising paa gang, men oppvaakningsstrekk i beste barneskolestil..

Saa er det min sjef Titos oppgave aa annonsere en kort pause, refresco ( Bolivianere elsker pausemat - refresco). Han glemmer da selvsagt aa nevne hvor lang pausen er, og folk forsvinner ut i sola en halvtimes tid.. Sann fortsatte det da, og vi ble ferdige paa kvelden 2-3 timer etter planlagt, saann at den kulturelle kvelden begynte i halv 11 tiden. Men bolivianere synes heldigvis slikt er dagligdags og legger seg ikke kl 9 som trotte brigadister, saa det gikk saa fint saa.

Refresco til 100 personer

Det ble allsang og folkedans, foer det ble arrangert disko med anlegg og Cumbia paa full styrke. Jeg var litt redd for at noen skulle be meg danse norsk folkedans. Ingjerd hadde nemlig sent meg en melding paa morgenen med teksten: "Jeg har paa en maate spydd i hele natt. trur ikke jeg er i form til aa reise noe sted. Er det greit?" Det kunne jeg jo ikke svare annet enn ja paa, saa jeg var mutters aleine saann europeisk sett og hadde ikke spesielt lyst til aa danse solodans, og ikke egentlig aa synge noe heller. Heldigvis var folkuset paa jentene fra Tarijas og deres dans, saa jeg kunne puste lettet ut la meg sjarmere av hipphoppere og dansere.

To deltagere fra Sucre danser Queca

Men saa til det som det faktisk ble jobbet med.. For prosjektet i seg selv var slett ikke saa dumt. Tanken var aa sette igang en prosess for aa i hvert fylke/kommune? starte et observatorie for menneske rettighetene. Etter aa ha blitt vist eksempler paa slike observatorier i andre latin-amerikanske land, fikk ungdommene jobbe med sporsmaal i grupper for aa definere hva et observatorie kan vaere og hvordan det kunne fungere. De ble delt i grupper etter sted og etter aa ha diskutrert, oppbygning, nodvendigheten og CEADLs rolle i et slikt observatorie, ble alle samlet og hver gruppe presenterte sine ideer. De grunnleggende ideene ble diskutert heftig og en viss enighet ble oppnaad. Paa kvelden satt en gruppe sammen og sammenfattet et dokument med alle tingene som var felles og alle hovedideene fra gruppene

Prinsippene som skal ligge til grunn for et Observatorio ble diskutert.

Saa paa sondag ble dette dokumentet presentert og diskutert. Sa ble det delt i grupper igjen og organisasjonsrepresntantene ble spurt hvem som var villige til aa ta ansvar for aa starte en slik prosess i sitt lokalomraade. CEADL var veldig fornoyd med det hele. Alle gruppene saa nodvendigheten av et uavhengig observatorie, som kan dokumentere og etterforske brudd paa menneskerettighetene og menneskerettighetssituasjonen i Bolivia. Og alle gruppene fant representanter med ansvar for aa starte en prosess mot et observatorie, og det ble ogsaa satt ned datoer.