Ferien vaar har kommet til aa dreie seg om en ting. Med unntak av Machu Picchu-planlegging og pengeuttak( minibankene har ekstemt smaa uttaksgrenser) har praten stort sett gaatt om en ting: MAT.
Frokost? Ja Takk!
Det er ingen hemmelighet at maten i El Alto ikke akkurat er en kulinarisk opplevelse.. Det serveres stort sett "dagens rett" paa restaurantene eller frityrstekt kylling paa hvert gatehjorne.. I Cusco derimot er det altfor mange restauranter aa velge mellom og vi hadde faatt tips om en spennede sak av Maren-Anne, Peru-eksperten..
Klar for Biff etter en dagstur i buss fra Bolivia.
Etter en lang slitsom busstur reiste vi til en restaurant som heter Fallen Angel, med et noe spesielt inventar.. Bordene var roede badekar, med vann, fisk og skjell og planter oppi og en glassplate over. Stolene var senger med puter i og puffer med tigerstriper. Hvert av rommene i restauranten hadde sitt eget design:
I taket hang det griser, engler og kjeruber og paa veggene masse forskjellig kunst og flere engler.
When pigs can fly..
Og der under englene, spiste vi verdens beste Biff! Saa moer og god at man ble litt lei seg da den var oppspist...
Biffen over alle biffer!
ogsaa var det sjokolademouse, og Kristian fikk Konjakk til kaffen og alt var bare flotters. Akkurat som alle de mannlige servitorene paa stedet. Alle sammen var hjertens enige i at de var en fryd for oyet, i tillegg var de alle sammen tvers igjennom homofile. Noe som gjorde det hele ennaa litt mere underholdende. (ja jeg vet at ikke alle homofile er skruller og jeg mener ikke aa fornaerme noen, men de var fryktelig sote)
Dessert!
Det ble tid til litt shoppong ogsaa, naa er ihvertfall noen av julegavene paa plass,(jada det er bare aa glede seg til diverse ullting med lamamotiv!). Og etter nok en fantastisk biffopplevelse gikk vi paa jazzkonsert, med en gruppe vi motte paa kafe den forste dagen. En litt rar, ikke saa bra musikalsk opplevelse, men allikevel.
Saa bar det hjem igjen med buss. Nattbuss hadde vi bestemt oss for, for aa kunne sove litt og ikke bli helt utslitt av den lange bussturen. Litt skuffende derfor at ingen hadde fortalt oss om det faktum at vi kom til aa maatte bytte buss to ganger og den forste gangen vente i 3 timer i Puno fra kl 5 om morgenen. Men det gikk naa greit, paa grensa rynket ikke vaktene et bryn over at vi hadde vaert ut vaare 90 dager og stemplet raskt 30 dagers nyttvisum i vaare blanke rode pass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar