Da vi var i Valle Grande møtte vi en fyr fra Chile som tok kontakt med oss fordi han hørte vi var norske. Han hadde familie i Norge og hadde besøkt dem. Han kunne flere hendige høflighetsfraser på norsk, pluss noen obligatoriske banneord og visste hvilken t-bane han måtte ta i oslo for å komme til stedet der familien hans bodde (Manglerud??). Han nevnte også at han hadde et band som han reiste rundt med.
Så da vi var i Santa Cruz etterpå og hadde avslutningsmiddag for brasilianerne før de reiste hjem, så kom den en gruppe trubadurer inn på naborestautranten og spilte for folk. Søren.. er ikke det han vi snakka med. Jo, det var det selvsagt. Og vi inviterte de inn på vår restaurant og de spilte kjempe fin latianamerikansk musikk, så vi ble i kjempe godt humør.
Dagen etter på det nevnte ungdomsarrangementet med presidenten, kom akkurat den samme gruppa opp på scenen og varmet opp! Det var veldig kult. Vi følte oss liksom på hils med alle sammen etter å ha sett dem først i flere dager i valle grande og så her.
Etter at vi var ferdig med opplegget i Santa Cruz, reiste Kaja og jeg til cochabamba for å være på en klimakonferanse. Den første kvelden var vi ute på en restaurant og spiste middag. Og hvem kommer inn og setter seg ned for å spille. Jo, våre venner. Så vi fikk klemmer og la ennå mer penger i hatten deres. Så liten er verden at man møter hyggelige mennesker igjen overalt.
Jeg faar ikke til aa legge ut video med dem. Men gaa inn paa youtube og se Buena vista Social club med "El cuarto de Tula" saa faar du foelelsen.
Så da vi var i Santa Cruz etterpå og hadde avslutningsmiddag for brasilianerne før de reiste hjem, så kom den en gruppe trubadurer inn på naborestautranten og spilte for folk. Søren.. er ikke det han vi snakka med. Jo, det var det selvsagt. Og vi inviterte de inn på vår restaurant og de spilte kjempe fin latianamerikansk musikk, så vi ble i kjempe godt humør.
Dagen etter på det nevnte ungdomsarrangementet med presidenten, kom akkurat den samme gruppa opp på scenen og varmet opp! Det var veldig kult. Vi følte oss liksom på hils med alle sammen etter å ha sett dem først i flere dager i valle grande og så her.
Etter at vi var ferdig med opplegget i Santa Cruz, reiste Kaja og jeg til cochabamba for å være på en klimakonferanse. Den første kvelden var vi ute på en restaurant og spiste middag. Og hvem kommer inn og setter seg ned for å spille. Jo, våre venner. Så vi fikk klemmer og la ennå mer penger i hatten deres. Så liten er verden at man møter hyggelige mennesker igjen overalt.
Jeg faar ikke til aa legge ut video med dem. Men gaa inn paa youtube og se Buena vista Social club med "El cuarto de Tula" saa faar du foelelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar