Hver sak ble presentert i ca en time. Det var saker fra forskjellige latin-amerikanske land, fra Peru, Ecuador, Bolivuia, Brasil og Colombia. Noen gikk konkret paa et selskaps (eller statens) utnyttelse av naturressurser og forurensing, som for eksempel mot gruveselskaper i peru ( der elvene forurenses og barna foedes med absurde mengder tungmetaller i blodet) Og det var veldig ambisiose saker med anklager mot saa og si hele den vestlige "utviklede" verden, med veldig uklare ansvarsomraader.
Den foerste saken var fra naeromraadet mitt i La Paz. Samfunn som ligger ved fjellet Illimani bekymrer seg for at fjellets sno og isreserver smelter mye raskere enn tidligere. Samfunnene er helt avhengige av vanntilforsel fra isbreene og de mener det er klimaforrandringene som har skylden for den raske nedsmeltingen.
En av sakene gikk bl.a. paa en avtale mellom mange latin-amerikanske land - IIRSA, hvor det skal utfoeres over 500 megaprosjekter paa hele kontinentet, det vaere seg damprosjekter, veier eller andre utbygninger. I utgangspunktet for aa gi utvikling til regionen, men utviklingen gaar i stor grad paa bekostning av naturen. Dette er blandt annet tilfelle I omraadet rundt Aguas Calientes, i Chiquitania der Eilif bor, der det skal settes igang et stort veiprosjekt. .
Vi var der sammen med Marcelo fra Sucre som er den eneste i El Observatorio (Det bolivianske observatoriet for naturressursene - initiativ fra CEADL) som jobber med klimaendringene (de andre jobber mest med olje og gassforvaltningen).
En av sakene var en veldig interesant historie om et hollandsk selskap som har gaatt inn og plantet traer paa landsbygda i Ecuadors for aa gjoere opp for klimautslippene sine i Europa. Klimakvoter er jo et hett tema i Norge og det gjorde intrykk aa hoere folk fortelle om problemene dette har foert til i deres samfunn. Selskapet gikk inn og plantet traer som ikke hoerte til i oekosystemet og dette har fullstendig oedelagt baade vanntilgangen og forholdene for andre planter og dyr i omraadet. I tillegg har flere undersokelser fastslaatt at plantasjene paa ingen maate veier opp co2 utslippene selskapet prover aa kjope seg fri fra. I tillegg har deres lumske avtaler ikke gitt arbeidsplasser til lokale som antydet, men gitt lokalsamfunnet i oppgave aa vedlikeholde plantasjene de neste 20 aarene for egen regning. Det hele mens selskapet ikke trenger aa gjoere dyre justeringer for aa minske sine utslipp i Nederland.

Etter hver presentasjon stilte juryen spoersmaal og kom med raad og vink til saken. Ting ble oppklart og det ble f.eks undersokt hva slags rettslige skritt som allerede var tatt i hver enkelt sak. Selve dommen var mer en sammenfatning av behovet for klimarettferdighet og en appel. Bolivias representant til klimamoetet i Koevenhavn var invitert og man la vekt paa behovet for at noe maa gjoers, noe drastisk. Et stort poeng var at de fattige landene i soer i liten grad har ansvaret for den forrurensingen som finner sted og at de rike landene maa ta ansvar.
En av sakene gikk bl.a. paa en avtale mellom mange latin-amerikanske land - IIRSA, hvor det skal utfoeres over 500 megaprosjekter paa hele kontinentet, det vaere seg damprosjekter, veier eller andre utbygninger. I utgangspunktet for aa gi utvikling til regionen, men utviklingen gaar i stor grad paa bekostning av naturen. Dette er blandt annet tilfelle I omraadet rundt Aguas Calientes, i Chiquitania der Eilif bor, der det skal settes igang et stort veiprosjekt. .
En av sakene var en veldig interesant historie om et hollandsk selskap som har gaatt inn og plantet traer paa landsbygda i Ecuadors for aa gjoere opp for klimautslippene sine i Europa. Klimakvoter er jo et hett tema i Norge og det gjorde intrykk aa hoere folk fortelle om problemene dette har foert til i deres samfunn. Selskapet gikk inn og plantet traer som ikke hoerte til i oekosystemet og dette har fullstendig oedelagt baade vanntilgangen og forholdene for andre planter og dyr i omraadet. I tillegg har flere undersokelser fastslaatt at plantasjene paa ingen maate veier opp co2 utslippene selskapet prover aa kjope seg fri fra. I tillegg har deres lumske avtaler ikke gitt arbeidsplasser til lokale som antydet, men gitt lokalsamfunnet i oppgave aa vedlikeholde plantasjene de neste 20 aarene for egen regning. Det hele mens selskapet ikke trenger aa gjoere dyre justeringer for aa minske sine utslipp i Nederland.
Juryen, med representanter fra forskjellige latin-amerikanske land, med diverse faglig kompetanse paa miljoeomraadet. ( Legg merke til at Mormor fra Mormor og de 8 ungene har sneket seg med i juryen)
Etter hver presentasjon stilte juryen spoersmaal og kom med raad og vink til saken. Ting ble oppklart og det ble f.eks undersokt hva slags rettslige skritt som allerede var tatt i hver enkelt sak. Selve dommen var mer en sammenfatning av behovet for klimarettferdighet og en appel. Bolivias representant til klimamoetet i Koevenhavn var invitert og man la vekt paa behovet for at noe maa gjoers, noe drastisk. Et stort poeng var at de fattige landene i soer i liten grad har ansvaret for den forrurensingen som finner sted og at de rike landene maa ta ansvar.
Seminaret ble holdt paa universitetet i Cochabamba i oeverste etasje..
Litt sliten der ja..
Etter at sakene var presentert ble det debatert klimaspoersmaal
Og dagens snodige..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar