Hasta la Vista: Santa Cruz

Vi er naa ferdig med et nesten to ukers program i byen Santa Cruz i den ostlige lavlandsdelen av Bolivia. Jeg har vaert utrolig daarlig paa aa skrive her har jeg funnet ut. saa her kommer endelig en oppdatering fra vaart forste politiske program.

Den fine brigadegjengen vaar =)

Vi bodde i det som er kontoret til vaar ene samarbeidsorganisasjon, Propuesta (som betyr forslag). Propuesta deler nemlig hus med vaar koordinator, Jose. En morsom, god, mann med mye skjegg og som visstnok ligner paa Brasils president Lula de Silva. Vi ble innkvartert i huset og et par av oss ogsaa i telt ute (deriblant meg, veldig deilig aa vaakne i varmt telt om morgenen:P) og Jose lot oss bruke badet hans da det var den eneste varme dusjen. Ingen forsto liksom helt hvordan man skulle fikse den andre dusjen som var odelagt, saa det ble med tanken (som saa mye annet her i Latin-Amerika)

Våre flotte koordinatorer, Reidun og Jose =)

Et politisk program inneholder som inneforstaatt mye politikk. Vi hadde stramt program, med foredrag og spansk hver dag, pluss at vi paa disse 10 forste dagene i ett nytt land skulle produsere et 30 siders reisebrev. Det visste deg etterhvert at ting ikke skulle bli saa hektiske, vi hadde mange gode foredrag, om den nye grunnloven, om sosiale bevegelser, om urfolksgrupper ++ , men det hendte ogsaa flere ganger at foredragsholdere ikke kunne komme allikevel, saa plutselig ble det tid baade til aa skrive reisebrev og gaa paa butikken.

Clecilvania og Alex, våre to venner fra MST Brasil, som erpå sør-sør utveksling med LAG

Juan, har ansvaret for Brasilianerne, en fyr som tar livet generelt med ro:P

Det er dette vi har blitt innprentet fra dag en. Vi er forberedt paa at det plutselig kan skje INGENTING! Ting vil bli avlyst, folk vil komme for sent, og avtaler endres paa ekstremt kort varsel. Det at kl 10 ikke betyr kl 10 kan vaere vanskelig aa forstaa for en nordmann, men jeg trur vi begynner aa komme inn i det. En kveld kom f.eks nabodama med maten hun lager til oss en og en halv time etter vanlig tidspunkt. Men da bare utsatte vi det motet vi skulle ha etterpaa og slappet av i hengekoya. Null stress.. Thats life in the Tropics som Anders Hals sier..

Jose har et basseng i bakgaarden, det har blitt veldig populaert i varmen. Her sees noen druknede brigadister i aksjon..

Vi fikk ogsaa reist ut og sett paa litt forskjellig. Den ene dagen hadde vi en overnattingstur til en jordbruksskole utenfor byen, Colonia Pirai. Skolen er en internatskole for ungdommer som laerer om planter og dyr. Skolen er selvfinansiert og produserer alt fra leverpostei til lok. Vi fikk omvisning og paa kvelden var vi nede og saa paa elven. Det er ennaa noen maaneder til regnsesongen og den var nesten torr saa vi fikk endelig vasse litt. Det er fryktelig varmt i Santa Cruz, og Bolivia har dessverre intet hav. (dette er et bittert punkt for mange bolivianere, chilenerne tok nemlig havet deres for lenge siden og Bolivia kjemper fortsatt for aa faa det tilbake).

Ekte resirkulering!

En annen dag besokte vi en barnehage/barnehjem i bydelen Plan 3000 i Santa Cruz. Luz del Mundo het den, og den dagen vi var der hadde de besok av cubanske leger som gir gratis legesjekk til barna. Vi fikk hilse paa barna, spille spill og hore dem synge sanger paa engelsk. Det var veldig koselig og vekket nok morsinstinktet i baade den ene og den andre.

Åsta med prinsessen på Luz del Mundo

Ellers har dagene gaatt med til tilvenning. Tilvenning til mat, klima, tidssone, spansk spraak og slike ting. Vi har hatt moter om regler og framtidsplaner (som kanskje blir noe av) og vi har blitt en ennaa tettere brigadefamilie. Den ene dagen hadde vi filmvisning ute paa veggen til nabobygningen. Med popkorn og plaststoler, veldig kult.

Og paa den siste loerdagen var det fest her, saann er det visst en gang i maaneden. Da kom det masse folk fra organisasjoner som Propuesta samarbeider med, mange ungdommer som jobber som frivillige. Ogsaa ble det spist og drukket og danset halve natten. Her danses det nemlig! Spesielt folkedans. Og vi maatte prove oss. Aasta tok meg med paa en liten oppvisning i norsk folkedans og. Jeg danset springar foran 60 personer. Det er vel en av de tingene i livet jeg ikke vil paastaa at jeg kan, men naar Aasta forer ser det ut til at hvem som helst kan danse springar..

Det danses ut i de små timer

Men naa er min tid i Santa Cruz over. Brigaden deles og vi skal forst sees igjen i begynnelsen av oktober.

Hanna og Haavard reiser til Valle Grande (Stedet der Che Guevara dode) for aa jobbe med Esa - Encuentro Social Alternativo som vi alle skal delta paa i begynnelsen av oktober.

Aasta og Eilif reiser til Chiquitania (trur det staves saann), et sted laangt ut i gokk for aa si det paa godt norsk, for aa jobbe med hiv og aids langs grensa til Brasil.

Maren-Anne og Erika Paula forblir seg i Santa Cruz, Maren-Anne hos Propuesta i Radio Integracion i bydelen Plan 3000, og Erika Paula hos feministgruppen Colectivo Rebeldia. Vi besokte dem ogsaa, en gjeng skikkelig flotte damer med bein i nesa og hjertet paa riktig sted

Kristian, vaar oljearbeider, skal ikke uventet jobbe med Bolivias oljefagforening, og Kaja blir med ham til La Paz for aa jobbe i El Observatorio, som overvaaker utvinningen av naturressurser.