Vi tok med oss en gjeng ungdommer fra forskjellige organisasjoner, samt noen foreldre og lærere ut til et sted litt utenfor byen, i det som bare kalles dalen, der de visstnok produserer veldig god vin. CEADL har for vane å samle folk for seg selv, så blir man mere fokusert på det man driver med og folk forsvinner ikke til andre steder. Det passer selvsagt folkehøgskole-Eirin veldig godt.
Vi tilbrakte helgen paa et mistenkelig kristent sted med en veldig stor jesus paa veggen og med vakre plakater med blomster og bibelsitater hengende paa veggen i matsalen. Der ble det servert frokost, forfriskning, middag, forfriskning og kveldmiddag.
Den forste dagen ble det holdt forskjellige foredrag. Gonzalo snakket om ungdom
mer, deres situasjon i Bolivia og om ungdomsdeltagelse i samfunnet. Ca 60 % av Bolivias befolkning er mellom 0- 26 aar. Det er altsaa ungdommene som er i flertall. Men har ungdommer noen paarvikningskraft i samfunnet? CEADL onsker aa oke ungdommers bevissthet paa egen situasjon og muligheter. De paapeker at Bolivia er inne i en enormt viktig endringsfase, hvor ungdommer bor ha et ord med i laget. Det er en historisk periode vi lever i, hevdes det, og det er nok sant.
Innimellom foredragene vekker man kursdeltagerne med leker. Her er de paa bjornejakt.
Etterpaa var det klart for kvinners situasjon i Bolivia, med fokus paa vold mot kvinner og barn. 52 % av alle kvinner i Bolivia mellom 19 og 26 aar har barn. 32% av disse kvinnene er alenemodre. Derfor er det greit aa avlive noen myter og opplyse litt om seksualitet og avlive noen myter. Rosmery forklarer om kjonnsroller. Ellers har man ogsaa ofte foredrag om Hiv og AIDS , samt menneskerettigheter.
Pausene er alltid lange i Bolivia, noen ganger så lange at du lurer på om det er slutt. Ingjerd og Cleu passer på å gjøre det beste ut av det.. (Aanei, naa begynner jeg aa kommentere bilder akkurat som min mor..)På kvelden er det vanlig at man byr in til Noche Cultur - Kulturkveld, hvor folk kan bidra med innslag. Det ble i Tarija masse fin folkedans. Folk hadde tatt med seg kostymer, og den gruppa som ikke hadde det, tok like godt ned gardinene på rommet sitt for å lage skjørt av dem med sikkerhetsnåler. Kreativiteten er stor. Vi fikk se boybandopptreden og vitsefortelling, og før det var allsang så måtte Ingjerd og jeg opp å synge Kråkevisa og danse den ene norske folkedansen vi har lært oss før vi reiste på tur - Snuspolka.
Ingjerds og mitt kulturinnslag må tydeligvis ha slått ann, for på kvelden ble det banket på døren vår opptil flere ganger og inn under døra kom det en lapp med påskriften: Fest paa rom nr 3. Kom!" Det føltes nesten som å være den populære jenta på leirskolen..
Dagen etterpå var det, etter den flotte "et tørt rundstykke uten pålegg, og te" -frokosten, duket for litt mere fysiske kurs. Gruppen ble delt i to, hvor den ene delen ble tatt med til en internettkafe, for en innføring i hvordan man lager en blogg. Tilgangen til og kunnskapen om internett er ikke alltid like bra her, og ungdommene lærer hvordan de kan promotere sine egne og organisasjonenenes tanker på internett.
Ingjerd og jeg valgte oss den andre gruppen, som var en innføring i politisk teater. Det er en teknikk for aa finne losninger paa problemer og en del av en frigjorende populaer skolering. Vi gjorde masse spennede ovelser og leker. Det kunne jeg fortalt masse masse kult om. Men i og med at det er det jeg har skrevet om i det neste reisebrevet, så får man bare smøre seg med tålmodighet... 
Deretter avsluttes alltid en Taller med diplomutdeling. Det er en saann: naa skal vi klappe mens alle skal fram og faa et ark med navnet sitt paa seanse. Ingjerd og jeg holder paa aa bygge oss opp en god del diplomer naa. Jeg skal tapestere rommet mitt i el Alto med dem ved en senere anledning. (Hvis jeg faar nok, saa kanskje jeg kan tapetsere over den halvnakne dama som henger over senga mi ogsaa..?)
Til sist et veldig fint bilde av Brasilianer-Alex og Ingjerd:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar