En reddende engel

Ingjerd og jeg hadde utarbeidet en vakker plan om å reise direkte til politisk program i Santa Cruz fra Tarija. For å dermed å ikke kjøre helt tilbake til La Paz og så 16 timer ned igjen til Santa Cruz. Juan og Brasilianerne reiste en time før oss fra busstasjonen og vi satt på en benk i kaoset og ventet på vår buss. Da kom det en fyr som vi hadde vært med på workshoppen denne helga. Han hadde sagt at han skulle komme på bussstasjonen, men det er jo sånt disse latinoene sier. Men denne bodde rett ved siden av bussstasjonene og holdt tydligvis ord. Så han ville henge med oss til bussen skulle gå.


Vi hadde spurt damen i luken hvor bussen vår kom til å gå fra. "Ja, når denne bussen reiser, kommer den som skal til Santa Cruz til å kjøre inn på den plassen."
Da denne bussen komer, leverer vi bagasjen vår til mannen som sjauer ting inn under bussen. "Denne bussen skal til Santa Cruz?"
"Jada!" svarer han.

Så trasker vi inn i bussen.
"Hm, det sitter noen i våre seter.."
" Tja kan vi ikke bare sette oss her da?"
"Nei jeg trur vi burde spørre.. "

Når vi viser dem billettene våre sier de..
"..men denne bussen går ikke til Santa Cruz. Den går til Villa Montes.."
"Oi! Faen." tenker vi og springer ut etter bagasjen, idet bussen skal til å gå..

Da tar vår venn afære. Han springer av gårde, haler bagasjen ut av bussen, konverserer med dama i skranken, teiper billetene våre og får både oss og bagasjen vår inn i riktig buss.
"Det var bra dere ikke reiste til Villa Montes, Det er veldig varmt der, også er det nesten på grensen til Argentina."


Ja, det var godt.. så slik ble vi reddet av en snill fyr med det noe ubolivianske navnet Omar..